DNA i slektsforskning 4. september 2019

DNA i slektsforskning 4. september 2019

DNA i slektsforskning

4. september fikk vi et foredrag om DNA i slektsforskning, noe som er et så spennende tema at vår foredragsholder Jan Ragnar Nymoen endte opp med å skrive tre spenningsromaner. Selv om historien i “Vikingarven” og de påfølgende bøkene er oppdiktet, er den basert på hans egen slekt, og hva han fant ut da han tok en DNA-analyse. Med DNA-analyser kan vi følge slektslinjer langt tilbake i tid, noen helt tilbake til vikingtiden, og finne overraskende matcher over hele verden. Med eget DNA fant Nymoen, som selv er fra Troms,  forbindelser til både USA, Skottland, Ukraina og Finland.

Nymoen har alltid vært opptatt av slektsforskning. Tidligere brukte man kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller og dokumenter. Var man heldig, kunne en slektning være oppført i historiebøkene, om vedkommende var “kjendis” på den tiden. Forbrytere hører også til sistnevnte kategori. Med de siste tiårenes digitale løsninger og DNA-testing, åpner det seg helt nye muligheter for å finne slektsforbindelser ved hjelp av DNA i slektsforskning.

Om DNA:

DNA ligger lagret i alle kroppens celler. Det ser ut som en vindeltrapp med trinn i mellom. I hver celle er det over tre millarder slike “trinn”.

Inne i hver celle er DNA-molekylet kveilet opp på proteinkuler, og inne i cellekulen ligger kromosonet lagret. Vi har 23 par kromosoner, tilsammen 46 stykker. Vi arver ett sett kromosoner fra mor, og ett sett fra far. Det 23. kromosonet er kjønnskromosonet, X og Y. Hvis et barn arver X fra far og Y fra mor, blir det gutt. Hvis barnet arver X fra mor og X fra far, blir det jente. Det er altså bare gutter som kan arve Y.

Inne i cellen finnes det mellom 20 000 og 40 000 gener. 99% av alt DNA ligger inne i cella.

Utenfor cellekjernen ligger mitokondrisk dna, såkalt mtDNA, som har den egenskapen at den arves kun direkte fra mor til datter. En mann arver også dette fra mor, men kan ikke gi det videre til sine barn. Et barn kan dermed miste sin morslinje her. En vanlig feil som gjøres er at man tror at X-kromosonet som ligger inne i cella kan teste morslinja, men det er kun mtDNA som kan teste denne.

DNA-testing

For å ta en DNA-test, kan man ta en bomullspinne og gni mot kinnet inne i munnen i ca ett minutt. Gjenta dette med det andre kinnet. Bomullspinnene legges i et prøverør og sendes som brevpost til USA. Det tar 4-6 uker å få svar. Dette finner du ved å logge på nettsiden Familytreedna.com

Det er tre forskjellige typer DNA-tester å velge mellom:

(betegnelsene brukes fra firmaet FamilyTreeDNA i USA – dette selskapet anbefales brukt av NorwayDNA)

FamilyFinder: Analyserer innholdet i cellekjernen (bortsett fra Y-kromosonet). Denne testen gir treff for “relativt nær slekt”, 6-7 generasjoner bakover i tid.

Y-DNA: Denne testen gir treff på direkte farslinje (far, sønn, sønn, sønn – osv) – ca 59 millioner basepar.  Y-DNA gir treff flere tusen år tilbake i tid. Kan bare tas av menn!

mtDNA: Analyserer mitokondriene (utenfor cellekjernen). Brukes for å teste direkte morslinje (mor, datter, datter, datter – osv), og gir også treff svært langt tilbake i tid.

Romanen Vikingarven:

I romanen “Vikingarven” og de påfølgende bøkene, har forfatter Nymoen brukt sin egen Y-DNA-test som et viktig element.

Hovedpersonen Malte Moddy (fiktiv), er knyttet til forfatterens skotske slektsgren. Han er etterkommer av skotske Robert Mudie, som innvandret til Bergen omkring år 1630 (fakta).

Han er tidligere marinejeger, og oppvokst i Reine i Lofoten. Malte Moddy er ansatt i sikkerhetsavdelingen i Western Norwegian Oil, og bosatt i Stavanger.

Mens han er på ferie i Cape Town, rammes han av en mystisk sykdom.

Bakgrunnshistorien er fra vikingtid, basert på hva som er skrevet i sagaene, mens hoveddelen av romanen foregår i nåtid.

Spennende slektsforbindelser:

Med Y-DNA-test fant forfatteren ut at det er mulig å bevise at han er etterkommer av Robert Mudie.

Med DNA-tester kan man også finne ut mer om vikingenes liv. I et prosjekt som heter I1-L1302-prosjektet vil man undersøke om treffene mellom Skandinavia og Russland/Ukraina kan finnes blant etterkommere av vikinger, bosatt i Kiev-Russlandsområdet. Vi har hørt at vikinger dro i vesterled – nye DNA-tester kan bekrefte at det også var mye trafikk østover. Norske vikinger hadde nær kontakt med Kiev.

Olav Tryggvasson 968-1000: Flyktet fra enken etter Eirik Blodøks, dronning Gunnhild – mor til Harald Gråfell. Olav Tryggvasson var i Kiev ca 971-986.

Olav Haraldsson 993-1030 (senere: Olav den Hellige): Rømte til Kiev i 1028. Dro tilbake til Norge i 1030. Far til Magnus.

Magnus den gode (1024-1047): Ble med faren da han flyktet til Kiev. Antatt 5 år gammel når han kom til Kiev. Vokste opp i Kiev sammen med Fyrst Jaroslav og Dronning Ingjerd (svensk).

Harald Sigurdsson (Harald Hardråde, 1015-1066) hadde et ganske eventyrlig liv. Han flyktet til Novgorod etter slaget på Stiklestad. Her bodde han hos Jaroslav den gode i Kiev, før han noen år senere reiste til Miklagard (Istanbul). Han var leder for varjagergarden (ca 1036-1042).

Han reiste tilbake (flyktet?) til Kiev hvor han oppholdt seg (1043-1045). Harald bragte med seg enorme rikdommer. Storfyrste Jaroslav styrte hele riket og var i gang med å bygge opp Kiev. Etter at Harald vendte tilbake, som en stormann, fikk han denne gang tillatelse til å gifte seg med Jaroslavs datter, Elizabeth (Ellisif), og tok henne med tilbake til Norge, hvor hun etter hvert ble dronning.

 

Les mer om tidligere arrangementer ved Lier bibliotek