Sankt Hallvard

Sankt Hallvard er kanskje mest kjent som skytshelgen for Norges hovedstad, men Lier var hans hjembygd. I 2020 var det tusen år siden hans fødsel. Markeringen ble ikke helt som planlagt på grunn av pandemien, men flere aktiviteter rundt 1000-årsjubileet ble iverksatt i Lier. Blant annet ble «Rommet i Husebyhaugen» åpnet,  en utstilling inne i søndre gravhaug på Huseby gård, hvor du kan se historien om Sankt Hallvard digitalisert og visualisert. Les mer om utstillingen på Lieropplevelser.no.

 

Vil du gå en tur i Hallvards fotspor, kan du gå St. Hallvard-runden, som er laget i samarbeid mellom Pilegrimsforeningen og Lier kommune. Dette er en tur-runde hvor du kan lære mer om  Hallvard og reflektere over verdiene i hans historie.

Historien om Sankt Hallvard:

Hallvard Vebjørnssønn av Huseby skal ha blitt født i 1020, og fikk et kort liv fordi han beskyttet en forfulgt gravid kvinne. Hun ble beskyldt for tyveri, hevdet sin uskyld, men ble ikke trodd av forfølgerne. Hallvard trodde henne, og reddet henne opp i båten sin. Forfølgerne tok dem igjen, og drepte begge. Hallvard ble senket til sjøs med en kvernstein, men liket fløt opp igjen. Han ble senere helliget for sine verdier og modige handling, og folk så undere skje ved graven hans. I Oslos byvåpen ser vi helgenen avbildet med en kvernstein og tre piler som skal symbolisere de tre som ble drept; den gravide kvinnen, hennes ufødte barn og Hallvard selv.

 

Vil du lese mer om helgenen? Lier bibliotek har disse bøkene:

Sankt Hallvard : helgen og symbol av Ole Rikard Høisæther

I anledning 1000-årsjubileet ble det i 2020 skrevet en ny bok om Sankt Hallvard, gutten som ble født som Hallvard Vebjørnsson i 1020. I legendene fremstilles han som edel og godhjertet.  En av hans edle gjerninger var å beskytte en trellkvinne mot forfølgere, noe han måtte bøte med livet for. Dette skal ha skjedd 15. mai 1043, og gitt opphav til at 15. mai senere feires som Sankt Hallvards dag.  Sankt Hallvard fikk status som Oslo bys skytshelgen i 1053. Dette sies å være resultatet av en drakamp mellom Oslo bispedømme og andre maktsentrum som Nidaros og Bjørgvin, og behov for beskyttelse mot dansk innflytelse. Kong Harald Hårdråde trengte den unge helgenen som samlende symbol. Helgenen lever videre i katolske og ortodokse kirker. Som symbol er skikkelsen trolig verdens mest reproduserte helgenbilde.

Forfatter Ole Rikard Høisæther er magister i kunsthistorie med klassisk arkeologi, forfatter, forlags- og organisasjonsmenneske. Han har skrevet flere bøker og en rekke artikler, forord, antologibidrag og foredrag om norsk og internasjonal kunst- og kulturhistorie.  Her har han sammenfattet et stort materiale, som fremstiller Sankt Hallvard oppigjennom historien, og som også utforsker bruken av ham som symbol i vår egen tid.

Simon og St. Hallvard av Torill Thorstad Hauger, ill. av J. Kåre Øien

Barnebok om Simon som seiler over fjorden med faren sin for å kjøpe kvernstein hos Vebjørn fra Husaby. Vebjørns sønn Hallvard er kjent for å være ærlig og rettferdig, og opptatt av å hjelpe de fattige. Da de er innerst i Dramsfjorden, får de se et skrekkelig opptrinn. En mann og en gravid kvinne i en båt som prøver å flykte fra tre menn i en annen båt. Mennene skyter og treffer dem. Den gravide kvinnen flyktet fordi hun ble beskyldt for tyveri, og Hallvard ville beskytte henne. Begge ble drept. Liket til Hallvard blir senere funnet, flytende med en kvernstein rundt halsen. Det overbeviser folk om at han er hellig.  Boken inneholder mange historiske opplysninger om samfunn og levemåte på Hallvards tid.

Nøkkelen til Sankt Hallvards skrin av Per Grimsrud

Roman for ungdom/voksne fra 1972. Ove, eneste sønn på en vakker gård i en frodig østlandsbygd, ble som smågutt sparket av en fole og har en hjerneskade. Han er klok på sitt vis, tenksom og fantasifull, men samtidig naiv og sent utviklet, en enstøing og en drømmer. Den dagen han finner en gammel nøkkel i åkeren, blir et vendepunkt i hans liv, for han mener det er nøkkelen til Sankt Hallvards skrin han har funnet. Nettopp i disse traktene var det helgenen levde, han som ble drept da han ville redde en kvinne fra illgjerningsmenn. Gutten lever helt i disse fantasiene, og de fører ham opp i dramatiske hendelser og svære kriser i oppveksten, inntil han kan møte livet og virkeligheten som et sunt og friskt menneske. (Omtale fra Dreyers forlag).

Helgener : norske helgener, to europeiske helgener, Sankt Halvards liv, død og jærtegn av Sigrid Undset

Dette er en samling av Sigrid Undsets beretninger om norske og europeiske helgener. Boken avsluttes med Hallvards liv, død og jærtegn. Er du interessert i inngående informasjon om
Sankt Hallvards legende, er denne delen vel verdt å lese. Her fortelles om forskjellige undere som fattige og syke opplevde ved graven hans etter hans død.

Årsskrift 1978 fra Lier Historielag

Årsskriftet inneholder en interessant del om Hallvard fra Husaby, hvor det legges vekt på Liers historie og livet i Lier på den tiden. Her er også mange mer dyptgående opplysninger om Norges historie i middelalderen, i brytningstiden mellom åsatrua og kristningen. Beretningen trekker linjer opp til moderne tid, med feiring av Oslo bys 900-årsjubileum i 1950, og åpningen av
St. Hallvardsfontenen i Drammen i 1952, samt opplysninger om hvor vi kan se helgenen avbildet i kunst og utsmykninger. Vel verdt å lese for den (lokal)historieinteresserte.

Lier i våre hjerter av Per Grimsrud

Inneholder diktet «Balladen om Hallvard Vebjørnson fra Huseby»

Drammensere anno dengang av Ludvig Throndsen

Inneholder kapitlet «Helgen i vanskeligheter», hvor forfatteren antar «rollen som djevelens advokat i forhold til St. Hallvard og hans legende» (s. 115). Her settes Hallvards helgenstatus i et kritisk lys. Blant annet ble han helliget i en nokså uformell prosess av bispedømmets biskop, ikke av paven, som ble kravet etter 1172. Helgener var en god inntektskilde for kirken, i form av salg av suvenirer og turister på pilegrimsferd. Slektskapet til Sankt Olav påstås å være overdrevet, og at liket fløt opp igjen og vidjekvistene ved graven stadig skjøt nye skudd, finnes det vitenskapelige forklaringer på. Er du en skeptiker, kan denne litt annerledes beretningen om (Sankt?) Hallvard være av interesse. Liunger flest vil vel uansett bite seg merke i at han omtales i en bok om drammensere – og at det behendig unngås nevnt i teksten at Hallvard var fra Lier.

Huseby; Legenden om St. Hallvard

I småtrykk-samlingen på lokalhistoriehylla finner du brosjyrer utgitt av Lier kommune om Sankt Hallvard og Huseby.

Hallvard fra Huseby : en sangkrans av Eivind Skeie og Trond Kvernmo

Kirkekonsert oppført i Frogner kirke i forbindelse med Liers markering av år 2000. Sangtekstene til verket er trykket i heftet.  I forordet fastlås det et uttalt ønske om at Lier burde presentere sin egen helgen på en tydeligere og bedre måte, og at kirkekonserten er en del av iverksatte tiltak.

Hvis du vil søke i lokalhistoriske bilder, kan du prøve bildebasen fra Lier biblioteks historielag. Her har vi funnet et bilde av Sankt Hallvards brønn: