St. Hallvard

St. Hallvard

St. Hallvard er tusenårsjubilant i 2020, og feiringen foregår hele året. Han er kanskje mest kjent som skytshelgen for Norges hovedstad, men Lier var hans hjembygd.

Hallvard Vebjørnssønn av Huseby skal være født i 1020, og fikk et kort liv fordi han beskyttet en forfulgt gravid kvinne. Hun ble beskyldt for tyveri, hevdet sin uskyld, men ble ikke trodd av forfølgerne. Hallvard trodde henne, og reddet henne opp i båten sin. Forfølgerne tok dem igjen, og drepte begge. Hallvard ble senket til sjøs med en kvernstein, men liket fløt opp igjen. Han ble senere helliget for sine verdier og modige handling, og folk så undere skje ved graven hans. I Oslos byvåpen ser vi St. Hallvard avbildet med en kvernstein og tre piler som skal symbolisere de tre som ble drept; den gravide kvinnen, hennes ufødte barn og St. Hallvard selv.

I 2020 skjer det mange markeringer av St. Hallvard-jubileet i Lier. På Lieropplevelser.no kan du lese mer om programmet for jubileumsåret. Merk at:

“Som følge av korona-situasjonen og de restriksjoner som gjelder for våren 2020, har vi måttet gjøre justeringer – bl.a blir noen tilbud og prosjekter tilpasset og gjort tilgjengelige via digitale plattformer og noen arrangementer blir flyttet  til høsten og til våren 2021. Selv om vi ikke kan samles fysisk rundt kulturopplevelser slik vi er vant til nå, markerer vi 1000-års jubileet for St Hallvard nå, og forsetter med det helt frem til sommeren 2021.” (Lieropplevelser.no)

Vil du lese mer om St. Hallvard? Lier bibliotek har disse bøkene:

Sankt Hallvard : helgen og symbol av Ole Rikard Høisæther

I anledning 1000-årsjubileet er det i 2020 skrevet en ny bok om St. Hallvard, gutten som ble født som Hallvard Vebjørnsson i 1020. I legendene fremstilles han som edel og godhjertet.  En av hans edle gjerninger var å beskytte en trellkvinne mot forfølgere, noe han måtte bøte med livet for. Dette skal ha skjedd 15. mai 1043, og gitt opphav til at 15. mai senere feires som St. Hallvards dag.  Sankt Hallvard fikk status som Oslo bys skytshelgen i 1053. Dette sies å være resultatet av en drakamp mellom Oslo bispedømme og andre maktsentrum som Nidaros og Bjørgvin, og behov for beskyttelse mot dansk innflytelse. Kong Harald Hårdråde trengte den unge helgenen som samlende symbol. Helgenen lever videre i katolske og ortodokse kirker. Som symbol er skikkelsen trolig verdens mest reproduserte helgenbilde.

Forfatter Ole Rikard Høisæther er magister i kunsthistorie med klassisk arkeologi, forfatter, forlags- og organisasjonsmenneske. Han har skrevet flere bøker og en rekke artikler, forord, antologibidrag og foredrag om norsk og internasjonal kunst- og kulturhistorie.  Her har han sammenfattet et stort materiale, som fremstiller Sankt Hallvard oppigjennom historien, og som også utforsker bruken av ham som symbol i vår egen tid.

 

Simon og St. Hallvard av Torill Thorstad Hauger, ill. av J. Kåre Øien

Barnebok om Simon som seiler over fjorden med faren sin for å kjøpe kvernstein hos Vebjørn fra Husaby. Vebjørns sønn Hallvard er kjent for å være ærlig og rettferdig, og opptatt av å hjelpe de fattige. Da de er innerst i Dramsfjorden, får de se et skrekkelig opptrinn. En mann og en gravid kvinne i en båt som prøver å flykte fra tre menn i en annen båt. Mennene skyter og treffer dem. Den gravide kvinnen flyktet fordi hun ble beskyldt for tyveri, og Hallvard ville beskytte henne. Begge ble drept. Liket til Hallvard blir senere funnet, flytende med en kvernstein rundt halsen. Det overbeviser folk om at han er hellig.  Boken inneholder mange historiske opplysninger om samfunn og levemåte på St. Hallvards tid.

Nøkkelen til Sankt Hallvards skrin av Per Grimsrud

Roman for ungdom/voksne fra 1972. Ove, eneste sønn på en vakker gård i en frodig østlandsbygd, er som smågutt blitt sparket av en fole og har fått en hjerneskade. Han er klok på sitt vis, tenksom og fantasifull, men samtidig naiv og sent utviklet, en enstøing og en drømmer. Den dagen han finner en gammel nøkkel i åkeren, blir et vendepunkt i hans liv, for han mener det er nøkkelen til St. Hallvards skrin han har funnet. Nettopp i disse traktene var det helgenen levde, han som ble drept da han ville redde en kvinne fra illgjerningsmenn. Gutten lever helt i disse fantasiene, og de fører ham opp i dramatiske hendelser og svære kriser i oppveksten, inntil han kan møte livet og virkeligheten som et sunt og friskt menneske. (Omtale fra Dreyers forlag).

 

Helgener : norske helgener, to europeiske helgener, Sankt Halvards liv, død og jærtegn av Sigrid Undset

Dette er en samling av Sigrid Undsets beretninger om norske og europeiske helgener. Boken avsluttes med St. Hallvards liv, død og jærtegn. Er du interessert i inngående informasjon om
St. Hallvards legende, er denne delen vel verdt å lese. Her fortelles om forskjellige undere som fattige og syke opplevde ved graven hans etter hans død.

Årsskrift 1978 fra Lier Historielag

Årsskriftet inneholder en interessant del om Hallvard fra Husaby, hvor det legges vekt på Liers historie og livet i Lier på den tiden. Her er også mange mer dyptgående opplysninger om Norges historie i middelalderen, i brytningstiden mellom åsatrua og kristningen. Beretningen trekker linjer opp til moderne tid, med feiring av Oslo bys 900-årsjubileum i 1950, og åpningen av
St. Hallvardsfontenen i Drammen i 1952, samt opplysninger om hvor vi kan se St. Hallvard i kunst og utsmykninger. Vel verdt å lese for den (lokal)historieinteresserte.

Lier i våre hjerter av Per Grimsrud

Inneholder diktet “Balladen om Hallvard Vebjørnson fra Huseby”

Drammensere anno dengang av Ludvig Throndsen

Inneholder kapitlet “Helgen i vanskeligheter”, hvor forfatteren antar “rollen som djevelens advokat i forhold til St. Hallvard og hans legende” (s. 115). Her blir Hallvards helgenstatus satt i et kritisk lys. Blant annet ble han helliget i en nokså uformell prosess av bispedømmets biskop, ikke av paven, som ble kravet etter 1172. Helgener var en god inntektskilde for kirken, i form av salg av suvenirer og turister på pilegrimsferd. Slektskapet til St. Olav påstås å være overdrevet, og at liket fløt opp igjen og vidjekvistene ved graven stadig skjøt nye skudd, finnes det vitenskaplige forklaringer på. Er du en skeptiker, kan denne litt annerledes beretningen om (Sankt?) Hallvard være av interesse. Liunger flest vil vel uansett bite seg merke i at han omtales i en bok om drammensere – og at det behendig unngås nevnt i teksten at Hallvard var fra Lier.

Huseby; Legenden om St. Hallvard

I småtrykk-samlingen på lokalhistoriehylla finner du brosjyrer utgitt av Lier kommune om St. Hallvard og Huseby.

Hallvard fra Huseby : en sangkrans av Eivind Skeie og Trond Kvernmo

Kirkekonsert oppført i Frogner kirke i forbindelse med Liers markering av år 2000. Sangtekstene til verket er trykket i heftet. Forordet fastslår at det er et uttalt ønske at Lier burde presentere sin egen helgen på en tydeligere og bedre måte, og at kirkekonserten er en del av iverksatte tiltak.

St. Hallvard-arrangementer på biblioteket:

Arrangementet Sankt Hallvard -helgen og symbol ved Ole Rikard Høisæther er foreløpig utsatt grunnet Korona-situasjonen.

Vi hadde tegneserieverksted for unge i vinterferien. Temaet var St. Hallvard, og det er planlagt at tegneseriestripene skal bli utstilt. På grunn av Korona-situasjonen er det usikkert når og hvor.

Andre ressurser:

Vil du vite hvordan det var i Lier på St. Hallvards tid? I Buskeruds historie kan du lese mer om regionen i blant annet middelalderen.

St. Hallvard presenteres i kunst og utsmykninger mange steder i inn- og utland. Vil du se nærmere på dette, prøv Kultursøk. Her har du en samlet søkemulighet i de fremste digitale bildearkiv i Norge. Søk på St. Hallvard og se hva som kommer opp!

Hvis du vil søke i lokalhistoriske bilder, kan du prøve bildebasen fra Lier biblioteks historielag. Bildet fra St. Hallvards brønn er hentet herfra.